Simulering

Sykehuset brukte påsken til å trene på å ta imot flere alvorlig syke koronapasienter

Da alarmen gikk klokken 8.28 var øvelsen i gang.

Meldingen til ambulansestasjonen om pasient med mistanke om covid-19 gjorde at ambulansepersonellet kledde seg i fullt smittevernsutstyr. Så ble «pasienten» hentet i Bergen sentrum og fraktet til akuttmottaket ved Haraldsplass, hvor hun blir møtt av to sykepleiere og en lege ikledd munnbind, vernebriller, smittefrakk og hansker. Legen ser pasienten har problemer med å puste idet hun ankommer akuttmottaket med 39,2 i feber og puls på 130. Hun virker noe apatisk.

– Har du mistet lukte- og smakssans? Hjelper det på pusten når du tar astmamedisin? Svarene styrker mistanken om koronasmitte.


Pasient med mistanke om Covid-19 ankommer akuttmottaket på Haraldsplass. Foto: Ingrid Færøyvik. 

Smittevern fokus
Smittevernsykepleier Susann Muri observerer om kollegene overholder smittevernreglene under øvelsen.

– Det er lett å misse på et hanskeskifte, særlig hvis pasienten er alvorlig syk og må ha hjelp fort. Det viktigste er å redde liv, påpeker hun. Under øvelsen får pasienten så lav oksygenmetning at hun trenger pustehjelp og hun blir trillet inn på et eget rom der hun får oksygenmaske. Her blir det også tatt blodprøver og en EKG for å registrere hjerteaktiviteten. Nå er det et helt team av helsepersonell i gule og blå frakker rundt sengen hennes.

Intensivpasient
Oksygenmetningen faller ytterligere og blodgassprøven, som sier noe om lungenes evne til å ta opp oksygen, er kritisk lav. Selv om dette bare er en øvelse, kjenner anestesilege Einar Vie Sundal på alvoret. Nå må pasienten intuberes, som betyr at de må føre et plastrør ned i luftrøret for å sikre frie luftveier.

Pasienten fraktes i full fart til kohortisolatet på intensivavdelingen. Foto: Ingrid Færøyvik. 

Turen går raskt til kohortisolatet og pasienten byttes ut med en dukke.

Anestesisykepleier Kristin Storli og anestesilege Einar Vie Sundal skifter til rent smittevernsutstyr, samt åndedrettsvern og beskyttelsesvisir. Å intubere en pasient gir økt risiko for smitte og observatør Susann Muri følger nøye med mens Storli spriter hendene og kaster smittevernfrakken i bosset.

– Koronapasientene krever et helt eget smittevernregime. Vi merker godt at på- og avkledning tar lengre tid, men det er noe vi må ta hensyn til for å beskytte pasienter og ansatte mot smitte, sier Storli.

Etter intubering avsluttes øvelsen. Foto: Ingrid Færøyvik. 

Avslutter øvelsen

Når pasienten ble koblet til respirator klokken 9.35 stopper koordinator Eirik Klykken Johnsen øvelsen for oppsummering og debrifing.

– Vi ønsker at befolkningen skal føle seg trygge på at vi er godt forberedt, sier Johnsen.

– Det er bra å få trene på en slik situasjon i kontrollerte former. Jeg blir mer bevisst på hvilke feil som kan gjøres og hvor viktig det er å kommunisere tydelig, sier Vie Sundal.

Overlege Fredrik Grøvan påpeker at de fleste koronapasientene ikke er så dårlige at de trenger pustehjelp og respiratorbehandling.

– Denne pasienten var helt avhengig av pustehjelp for å overleve, sier han.

Umiddelbar debrief etter øvelsen, deretter en grundig evaluering. Foto: Ingrid Færøyvik. 

Simuleringsansvarlig Eirik Klykken Johnsen følger nøye med alt som skjer. Foto: Ingrid Færøyvik. 

Viktig å øve på hele pasientforløp

Noen rolige dager før påske gjorde det mulig å gjennomføre en øvelse som involverte alle de aktuelle partene, fra ambulanse, via akuttmottak til intensivavdeling der pasientene blir lagt på respirator.

– Hver avdeling hadde øvd hver for seg på å ta imot en alvorlig syk koronapasient, men vi hadde ikke hatt en felles øvelse der vi så på hele pasientforløpet. Det er mye bedre å oppdage feil og mangler gjennom trening enn i en reell situasjon, sier anestesisykepleier Helen Nilsson.

Administrerende direktør Kjerstin Fyllingen understreker viktigheten av å øve.

– Det å øve på hele pasientflyten i stressede situasjoner er viktig for å avdekke forbedringsområder. Denne perioden brukte vi til å øve og legge planer for de neste fasene, for å være mest mulig forberedt, sier Kjerstin Fyllingen.